Da Chloé var 14 år så hun i likhet med mange andre dokumentaren ‘Griseindustriens hemmeligheter’. Etter det sluttet hun å spise kjøtt. Men var det et rasjonelt valg, og er tilnærmingen hennes den samme i dag 5 år senere? 

Vi snakker om å ‘stemme med lommeboka’ og Kim forteller om sin tilnærming til kjøttspising. Hvorfor er det så mange som lukker øynene for de triste sannhetene om kjøttindustrien og hvorfor føler vi det er en forskjell på en gris og en hund? Eller en edderkopp? Eller en gulrot? Mao, hvor ender egentlig det etiske dilemmaet og hvem bestemmer når det er ‘snilt’ å spise noe annet som lever?